Site icon The Climate Clock

Becks´ siste manuskript

HaraldY

Våren 2011 lå der en pakke i postkassen. Frimerkene fortalte meg at pakken kom fra Tyskland. Det var en pakke med vitenskapelige artikler, en CD med dokumenter og dataserier. Øverst lå der et brev, skrevet av datter til den tyske klimaforskeren Ernst Back. I brevet forklarte hun, at dette var etterlatte papirer fra hennes far. Hun hadde mottatt en melding fra et vitenskapelig forlag. Farens manuskript var avslått publisering. Nå hadde hun ingen anelse om hva hun skulle gjøre med dette arbeidet. Pakken ble sent til meg, fordi jeg hadde hjulpet faren, med å få arbeidet publisert.

Atmosfærens CO2 over Atlanterhavet

I julen 2008, fikk jeg en e-post fra en tysk klimaforsker. Han lurte på om jeg kunne analysere en CO2-dataserie fra 1820 til 1960. Å få tilsendt CO2-målinger fra atmosfæren helt tilbake til 1820, var som å få tilsendt en rosettastein som kunne tolke klimaendringer. Jeg dro på jobb allerede før nyttår, for å knekke koden. En rask undersøkelse viste at CO2-målingene følger havtemperaturen i Norskehavet fra 1900 til 1960. I august 2009 kom Beck til Ålesund. Han var kommet for å lære hvordan jeg hadde analysert dataserien. Beck var en forsker av den gamle typen, som ville forstå min analysemetode til buns. Etter hvert begynte også jeg å forstå, omfanget av det arbeidet han hadde gjort. Data serien fra 1820, var basert på 90.000 tidligere publiserte måleserier, fra 900 globale målestasjoner. Dette var et livsverk, som burde vært presentert som en doktorgrad. 

Sammenhengende måling av CO2 startet først i 1959, ved Mount Mauna Loa, Hawaii. Ideen var å måle bakgrunnsnivået for CO2 i atmosfæren. Så viste det seg, at bakgrunn nivået for CO2 ikke var konstant. Den visuelle framstilling av målingene, tydet på at atmosfæren akkumulerer CO2. Denne veksten må komme fra et sted. Veksten ble tolket som forbrenning av fossilt brennstoff, og dataserien ble framstilt som en bekreftelse på drivhuseffekten og menneskeskapt global oppvarming. Her dukket det opp en CO2-dataserie for årene 1820 til 1960, som fortalte en annen historie. 

Konflikten mellom Beck og Keeling

Beck hadde publisert CO2 dataserien første gang i 2007 (Beck 2007). Her tillot Beck seg å kommentere at Mauna Loa-dataserien manglet data for perioden før 1959. Denne kommentaren førte til en reaksjon fra Ralph F. Keeling (Keeling 2008). Beck´s dataserie hadde en uventet CO2-vekst fra 1930 til 1945. Troverdigheten til dataserien var nå avhengig av at Beck kunne klargjøre kilden til CO2-vekst i denne perioden. Beck mente at CO2-vekst, var et resultat av oppvarming av havet. Høsten 2008 kom en publikasjon (Yndestad et al. 2008), som viste signaturen til temperaturen i Norskehavet fra 1900 til 2006. Nå viste det seg, at Beck sin CO2 dataserie hadde den samme signatur som temperaturen i Norskehavet fra 1900 til 1960. CO2-variasjonene var drevet av endringer i havtemperaturen.

Back siste manuskript

Beck startet arbeidet med en reviderte artikkel i september 2009. Utfordringen var å sammenfatte hans omfattende materiale. Sent på høsten fikk jeg melding om at han var redusert pga. sykdom. I januar 2010 fikk jeg melding om at han hadde fått kreft. Han forteller at det haster med å få artikkelen publisert, før det er for sent. Våren 2010 arbeider han med artikkelen i gode perioder, mellom behandling. I løpet av våren begynner det å haste, han får også hjelp fra to professorer fra eget universitet, og foretar mindre endringer fra sykesengen. I august ble manuskriptet levert til Journal of Climate, før han døde 21.september 2010. Melding om avslag for publisering, kom 15 november 2010. I vurderingen av artikkelen står der “I must categorically advise rejection of this paper without possibility of resubmission or revision”. Den bannlyste artikkel, stemte ikke med CO2 fra iskjerneprøver i Antarktis over 1000 år. Etter Beck, var manuskriptet ikke lenger publiserbart eller overtagbart til andre.

CO2 og drivhuseffekten

På 1800-tallet ble det skapt en forestilling om at der er en direkte sammenheng mellom CO2 og global oppvarming. Jernbaneingeniør Gay Stewart Callendar (1898-1964) begynte å studere forholdet mellom global temperatur og CO2. Basert på data fra 147 globale målestasjoner, kunne han vise at den globale temperaturen hadde steget 0.3 grader C° fra 1880 til 1930, som tilsvarer cirka 0.6 grader på 100 år. I 1938 skrev han en artikkel der han mente at mennesker har bidratt til halvparten av CO2-veksten i atmosfæren, som skapte en global oppvarming på 0.3 grader per århundre. Han konkluderte med at menneskeskapt global oppvarming hadde ført til et mer behagelig klima på den nordlige halvkule, etter den kalde klimaperioden på 1800-tallet. Sammenhengende målinger av CO2 ved Mount Mauna Loa, viste en tilnærmet eksponentiell fra 1959, som falt sammen med global oppvarming fra 1978 til 2006. Dette ble tolket som en bekreftelse på CO2-drevet global oppvarming.

Hva er egentlig normalt CO2 nivå?

Etter hvert kom erkjennelsen om at CO2-målingene på fjellet Mount Mauna Loa, ikke er det samme som en global CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Konsentrasjon av CO2 i atmosfæren har en regional fordeling, som varierer med vind, landskap, klima, kalde- og varme havområder. CO2 i atmosfæren har altså ingen middelverdi på kloden. Det betyr at forløpet på CO2dataserier er preget tid, sted og målemetode. Motivet for å lage måleserier er gjerne å finne kilden til variasjoner og å finne trender som kan si noe om forventet videre utvikling. Skal en kunne beregne forventet utvikling, må målingene være preget av noe forutsigbart.

CO2-målingers signatur

Klassisk metode for å finne kilde og forventet utvikling, er å beregne dataseriens signatur (frekvensspekter og fase). Dataserien til Back hadde signaturen til temperaturen til Norskehavet fra 1900 til 1960. Norskehavet hadde signaturene til forutsigbare lange tidevannsbølger (lunar nodal tide), styrt av månen. Det tydet på at kilden til CO2-variasjoner var forutsigbare periodiske endringer i havtemperaturen. Samtidig manglet en verifisering av dataserien for perioden 1820 til 1900. 

I 2022 kom publikasjonen “Jovian Planets and Lunar Nodal Cycles in Earth’s Climate Variability” (Yndestad 2022). Denne artikkelen viste at global havoverflatetemperatur har signaturen til lange tidevannsbølger fra 1850 til 2020. Så viste det seg, at signaturen til global havtemperatur fra 1850, faller sammen med Beck sine CO2-målinger fra 1850 til 1960, og CO2-målinger ved Mount Mauna Loa fra 1960 to 2020. Kilden til endringene i begge CO2-målingene er altså endringer i havtemperaturen. Veksten i CO2 har maksimum når havtemperaturen har maksimum. Havtemperaturen har signaturen til lange tidevannsbølger. Det betyr at endringene i Beck sin dataserie fra 1850 til 1960 og CO2-målinger ved Mount Mauna Loa fra 1960 to 2020 er styrt av endringer i global havtemperatur. Endringene i global havtemperatur er styrt av lange tidevannsbølger, som er styrt av månen. Rekkevidden av denne signaturen er at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, ikke er styrbar. 

Arbeidet til Beck, var ikke forgjeves. Manuskriptet til Beck og signatur analysen av CO2- dataseriene, er nå til publisering i tidsskriftet Science of Climate Change. 

Referanser

  1. Beck E-G 2007, 180 Years of Atmospheric CO2 Gas Analysis by Chemical Methods, Energy & Environment,18, 259-282.https://doi.org/10.1260/095830507780682147
  2. Beck E-G 2022, Reconstruction of Atmospheric CO2 Background Levels since 1826 from direct measurements near ground, Science of Climate Change, in press.
  3. Keeling R F 2007, Comment on “180 Years of Atmospheric Co2 Gas Analysis by Chemical Methods” by Ernst-Georg Beck, Energy & Environment, 18, 637-639. https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.861.5583&rep=rep1&type=pdf
  4. Beck-Ernst-Georg. May 2008. Evidence of variability of atmospheric CO2 concentration during the 20th century (discussion paper, May 2008).
  5. Beck-Ernst-Georg. December 2008. 50 Years of Continuous Measurement of CO2 on Mauna Loa. First Research Article. Research Article. Energy & Environment. Published December 1, 2008, https://doi.org/10.1260/095830508786238288
  6. Yndestad H, Turrell WR, and Ozhigin V 2008, Lunar Nodal Tide Effects on Variability of Sea Level, Temperature, and Salinity in the Faroe-Shetland Channel and the Barents Sea. Deep Sea Res I. Oceanographic Res. Pap. 55 (10), 1201–1217. https://doi.org/10.1016/j.dsr.2008.06.003
  7. Yndestad H 2022, Jovian Planets and Lunar Nodal Cycles in the Earth’s Climate Variability, Frontiers in Astronomy and Space Sciences, 10 May. https://www.frontiersin.org/article/10.3389/fspas.2022.839794, 
  8. Yndestad Harald, 2022b: Lunar Forced Mauna Loa and Atlantic CO2 Variability. Science of Climate Change, Vol. 2.3 (2022) pp. 258-274. https://doi.org/10.53234/scc202212/13
Exit mobile version