Det er nå 35 år siden FN´s klimapanel ble opprettet. Fremdeles står Drivhus hypotesen og Den Grønne Bølge på usikker grunn. Det kan se ut som om klimavitenskapen er tatt ut av naturvitenskapen og overtatt av politikere. Tilbake sitter forskere målløs, og lurer på hva som foregår.

1938. Drivhushypotesen

Ideen om CO₂ og drivhuseffekten hadde vært en rådende oppfatning siden 1800-tallet. Den engelske jernbaneingeniør Gay Stewart Callendar (1898-1964) lurte på om dette stemte, og begynte å studere forholdet mellom historiske målinger av temperatur og CO₂. Data fra målestasjoner viste at den globale temperaturen hadde steget 0,3 grader Celsius fra 1880 til 1930. Dette tilsvarer cirka 0,6 grader på 100 år. I 1938 skrev han en artikkel der han hevdet at mennesker har bidratt med halvparten av CO₂-veksten i atmosfæren. CO₂ fra mennesker hadde økt global temperatur med 0,3 grader per århundre. Han mente at dette hadde ført til et mer behagelig klima på den nordlige halvkule, etter den kalde klimaperioden på 1800-tallet. Dette bekreftet drivhushypotesen, og har siden preget vår oppfatning om årsaken til klimaendringer.

Kommentar

Problemet er at korrelasjon mellom CO₂ og temperatur forteller ikke hva som er årsak og hva som er virkning. Dersom en snur modellen, er det temperatur som beregner CO₂ vekst i atmosfæren.

1959. CO2 som klima driver

I 1959 begynte Charles Keeling å overvåke bakgrunnsnivået for CO₂ i atmosfæren. Etter noen år med målinger, viste det seg at CO₂-nivået hadde en akselererende vekst. Denne veksten i CO₂, måtte komme fra et sted. Forklaringen ble forbrenning av fossilt brennstoff. Utslipp av CO₂ fra fossilt brennstoff var forankret i industriell aktivitet. Akselererende vekst av CO₂ skapte forestillingen om en akselererende global oppvarming. Resultatet ble ideen om å redusere utslipp av klimagasser, for å redde klimaet.

Kommentar

Vekst av CO₂ i atmosfæren har komplekse sammenhenger i forholdet mellom økosystemer, havstrømmer, varmefordeling mellom nord og sør m.m. Dataserien for CO₂ var den gang for kort til å kunne identifisere kilden til CO₂ vekst. Det førte til at kilden ble knyttet til en trosforestilling. Resultatet ble en splittelse i vitenskapen. Mellom en konsensusbasert vitenskap som støttet Drivhuseffekten og de som krevde et publisert vitenskapelig bevis. Denne konflikten har vart helt opp til vår tid. 

Etter 60 år med CO₂-målinger, var det mulig å foreta en analyse av dataserien. Den vista at CO2 har størst veksthastighet i atmosfæren, ved maksimum havtemperatur (Yndestad 2022). Det bekreftet at det er havtemperaturen som regulerer CO2-nivået i atmosfæren, og ikke omvendt.

1978. Global oppvarming

Figur 1 Global oppvarming 1850-2020

I Europa har det vært foretatt temperaturmålinger helt siden 1600-tallet. Målingene viser et gradvis varmere klima helt siden Den lille istiden på 1700-tallet. I 1978 ble det, for første gang, laget en måleserie, som representerte global temperatur. Den nye måleserien viste at global temperatur hadde steget ca. 0,5 grader siden 1800-tallet. Kloden var under oppvarming. Endring i stråling fra solen, var den gang ikke et tema. Stråling fra solen var antatt å være konstant. 

Når stråling fra solen var konstant, ble global oppvarming forklart med akkumulert varme i jordens atmosfære. Akkumulert varme i atmosfæren var en forestilling som bekreftet hypotesen om Drivhuseffekten. NASA begynte med satellittbaserte måling av stråling fra solen i 1978. Det skulle ta mer enn 30 år, før NASA kunne framstille data for langtids variasjoner i stråling fra solen. Vi ser nå at der er en direkte sammenheng mellom endring i stråling fra solen og klimaendringer.

1988. Alarmen går i USA

Figure 2 James Hansen slår alarm i senatet

Global temperatur økte gradvis fra første måling i 1978. Sommeren 1988 var den varmeste sommer som noen gang var registrert. Temperaturveksten ble oppfattet som en bekreftelse på menneskeskapt global oppvarming. En av de som studerte global oppvarming, var NASA-forsker James Hansen. Han gikk til senatet i USA samme år og leverte sitt vitnesbyrd. Han fortalte at årsaken til varmen var CO₂ fra forbrenning av fossilt brennstoff. Dette ble framstilt som et eksistensielt problem for alt liv på kloden. Neste dag ble dette slått opp på forsiden på alle aviser. Menneskeskapt global oppvarming, var ikke bare en abstrakt ide fra 1800-tallet. Global oppvarming er kommet. Vi kan alle kjenne varmen. 

Kommentar

Den globale oppvarmingen fortsatte helt fram til ca. 2016. Etter 2016 har global temperatur vært tilnærmet konstant. Samtidig har CO₂ i atmosfæren vokst uforstyrret videre.. 

1988. FNs klimapanel grunnlegges

Framstilling av drivhuseffekten som et globalt eksistensielt problem, skapte stor oppmerksomhet og førte til at FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet allerede samme året. Ved opprettelsen ble det bestemt at klimapanelet skulle ha følgende rolle:

«IPCCs rolle er å vurdere på et omfattende, objektivt, åpent og gjennomsiktig grunnlag den vitenskapelige, tekniske og sosioøkonomiske informasjonen som er relevant for å forstå det vitenskapelige grunnlaget for risikoen for menneskeskapte klimaendringer, dens mulige virkninger og alternativer for tilpasning. og avbøtende.

Kommentar

Mandatet var å undersøke menneskeskapte klimaendringer. Naturlige klimaendringer, ble ikke et tema for IPCC. Denne begrensningen førte til en konflikt i klimavitenskapen, som har vart fram til i dag.

2001. IPCC The Scientific Basis

Drivhuseffekten er basert på ideen om en direkte sammenheng mellom CO₂ i atmosfæren og global oppvarming. En ide som kan tilbakeføres til Callendar. Med dette utgangspunktet skal en kunne beregne global oppvarming framover mot år 2050 og 2100. En tenkte seg at en skulle kunne beregne hvor mye en må redusere utslipp av klimagasser for å få en global oppvarming til ønsket nivå. 

Allerede i 2001 står der i klimapanelets rapport: «Klimasystemet er et koblet ikke-lineært kaotisk system, og derfor er det ikke mulig å forutsi langsiktige fremtidige eksakte klima tilstander. Fokuset må heller være på forutsigelsen av sannsynlighetsfordelingen for systemets fremtidige mulige tilstander ved generering av ensembler av modell-løsninger». 

Kommentar

Kan en ikke beregne framtidig klima mot 2050, kan en heller ikke beregne hvordan 0-utslipp vil påvirke klimaet i 2050. 

2015. CO2 og Parisavtalen

I 2015 hadde FNs klimapanel møte i Paris. Klimapanelet hadde levert en rapport, som fortalte at verden var truet av global oppvarming. De skyldige var rike i-land, som nå må betale prisen. Over bordet foreslår USAs utenriksminister Hillary Clinton, at prisen skal være 100 milliarder dollar pr. år. Tallet ble tatt ut av luften, som et passende stort rundt tall. Beløpet skulle gå til u-land, for å bygge opp en karbonfri industri. Dette var ikke u-hjelp, men erstatning for påført skade fra global oppvarming over 100 år. En ny karbonfri elektrisk industri, skulle redusere utslipp av CO₂, slik at framtidig global oppvarming, vokste bare til nivået på 1.5-2.0 grader.

Kommentar

Klima er et naturvitenskaplig tema. Her blir klima løftet til et geopolitisk tema. Dette er starten på Den Grønne bølgen, det største og og mest kostbare prosjekt i historien. Et prosjekt med en utenrikspolitisk dimensjon. En skal frigjøre seg fra oljebasert industri, utvikle en elektrisk industri, som skal kunne eksporteres videre til u-land. Det hele skal finansieres med CO₂. Når staten garanterer en reduksjon av CO₂ utslipp, må staten også garanterer for finansiering av ny elektrisk industri. Dette skal så betales til staten av skattebetalere.

2017. Klimaloven

I juni 2017 vedtok Stortinget Lov om klimamål (klimaloven), med tilslutning fra universitetene og næringslivets organisasjoner. Stortinget lovfestet å redusere klimagassutslippene med 80-95 prosent fram til 2050, i transport, industri, landbruk osv, til en kostnad på et ukjent antall 10-talls milliard kroner. 

Klimalovens formål er å fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Den lovfester Norges klimamål for 2030 og 2050 under Paris-avtalen 

Kommentar

Der er naturlover og der er Norges lover. Her har Stortinget lovfestet kontroll over naturlover. Ideen om menneskenes kontroll over planetens klima, fikk tilslutning fra universitetene og næringslivets organisasjoner.

Problemet er at Drivhushypotesen er fortsatt ikke bekreftet. Det finnes ikke en publisert artikkel som bekrefter hypotesen om menneskeskapt global oppvarming. Ideen om menneskeskapt klimaendring er et resultat av konsensus fra en gruppe forskere.

2018. Evaluering av klimamodeller 

I 2018 publiserte russiske og amerikanske forskere en evaluering av de mest avanserte klimamodellene Kravstov et al. 2018). Evalueringen viste at ingen av de mest avanserte klimamodellene, kunne gjenskape de klimaendringene en har hatt fra 1850 og fram til i dag. De konkluderte med at årsaken til klimaendringene er lite forstått. Innenfor en global temperaturøkning på ca. 1 grad, var der en variasjon på +/- 0,3 grader, med en periode på ca. 60 år. Episenteret for den globale temperaturperioden ble lokalisert til Atlanterhavet. Fra Atlanterhavet ble varmen fordelt videre, via de globale havstrømmene. 

Kommentar

Dette er bare en av mange evalueringer over en periode på 20 år. I Norge leverte SSB en rapport i 2023, som viste et tilsvarende resultat. Etter en forskningsperiode over 50 år med klimamodeller, har en ennå ikke utvikle klimamodeller som bekrefter Drivhushypotesen. Det må bety at klimaendringene har en ukjent kilde i modellens omgivelser. Modellen omgivelser er påvirkning fra solsystemet.

2020. Klima og statskanalen NRK.

I 2020 får statskanalen NRK ny strategi for formidling av informasjon om klima. På deres egen web-side står det.

«Den rådende vitenskapen fra FNs klimapanel skal være utgangspunktet – nullpunktet – for journalistikken. Det skal ikke være opp til hver enkelt journalist å avgjøre dette».

Kommentar

I statskanalen NRK ble det altså bestemt, at alternative forklaringer på klimaendringer, er ikke tillatt. En skal bare diskutere den forklaring som er godkjent av FN´s klimapanel. Internasjonal publisert forskning, som dokumenterer andre forklaringer, skal ikke refereres for det norske folk. 

2020. Tre uomtvistelige fakta

Det kom en kritisk kommentar fra en politiker. Da kom det et svar fra i Aftenposten 29. november 2020. Rektorer fra 3 universiteter, og ledere fra 10 forskningsinstitutter slår fast «Tre uomtvistelige fakta» om CO₂ og menneskeskapt global oppvarming. 

1. Klimaendringene vi opplever i dag, er raske og i all hovedsak forårsaket av menneskeskapte utslipp, primært av drivhusgassen CO₂ fra forbrenning av olje, kull og gass.
2. Konsekvensene av klimaendringene er allerede store, både for naturen og for samfunnet. De vil bli stadig sterkere etter hvert som Jorden fortsetter å bli varmere.
3. Dersom vi skal nå de politisk vedtatte målene om å begrense temperaturøkningen til under to grader, må vi halvere utslippene innen 2040 og deretter redusere dem til netto null. Disse konklusjonene trekkes blant annet i rapportene fra FNs klimapanel og bygger på tusenvis av fagartikler som panelet har vurdert.

Kommentar

Rektorene sender en advarsel til politikere og forskere. Her må de ha oversett 3 fundamentale akademiske prinsipper.

1. Fakta overgår alt: Klimapanelets mandat er å undersøke menneskeskapt global oppvarming. Det foreligger ennå ikke en publisert artikkel som verifiserer Drivhushypotesen om menneskeskapt global oppvarming. Summen av andre artikler, har ingen avgjørende betydning.
2. Konsensus basert forskning: Klimapanelets konklusjoner er basert konsensus blant utvalgte forskere. Konsensus er ikke anerkjent akademisk prinsipp.
3. Åpenhet: Troverdig forskning krever en åpenhet med fri forskning. Der er ingen troverdighet dersom det bare er tillatt å forholde seg til en kilde.

2021. Fra naturvitenskap til sosioøkonomi

I 2021 kom IPCC med sin 6. rapport:  Climate Change 2021 The Physical Science Basis. Denne gangen er rapporten basert på framtidige scenarier. Scenariene beskriver mulige framtidige forløp framover mot 2100. Ideen om en direkte sammenheng mellom klima og klimagasser, fører til at klimaendringene, er et resultat av profilen på utslipp av klimagasser. Profilen på utslipp av klimaendringer er et sosioøkonomisk problem. Global temperatur framover mot år 2100, er nå beregnet ved å utvikle en ny modell (CMIP6), sammensatt av en gjensidig kobling mellom klimamodeller og sosioøkonomiske modeller. 

Kommentar

Rekkevidden av dette, er at klima tones ned, fra et naturvitenskaplig tema, til et politisk tema. Det blir nå politikere setter rammer for en grønn industri, som skal redusere utslipp av klimagasser, som så skal redusere global oppvarming. Problemet er at det allerede påvist at Drivhushypotesen ikke kan forklare global oppvarming. Det betyr at dersom en setter mål om 0-utslippsamfunnet i 2050, har ingen beregninger som dokumenterer at dette vil føre til en endring av klimaet.

2022. IPCC Report 2022 AR6: Summary

Figure 3. IPCC Prognose for global oppvarming

Klimapanelets sluttrapport fra 2022 viser forløpet av forventet endring i globalt klima framover mot år 2100. Det framgår av figuren at temperaturen har en lineær vekst framover mot å 2050. Året med null utslipp av klimagasser. 

 I rapportens oppsummering står det: 

«Det er ubestridelig at menneskelig påvirkning på klimaet har varmet opp atmosfæren vår – vann og land. Det har oppstått vidtrekkende og raske konsekvenser for atmosfæren, havene, kromosfæren og biosfæren”.

• Hvert av de siste fire tiårene har vært suksessivt varmere enn noe tidligere tiår siden 1850.
• I 2019 var atmosfæriske CO₂-konsentrasjoner høyere enn noen gang før i minst de siste 2 millioner årene. Konsentrasjonene av CH₄ og N₂O var høyere enn på noe annet tidspunkt på minst 800 000 år.
• Det er nesten sikkert at menneskeskapte CO₂-utslipp er hovedårsaken til den nåværende globale forsuringen av det åpne hav ved overflaten.
• Menneskelig påvirkning er mest sannsynlig hovedårsaken til den globale tilbaketrekningen av isbreer siden 1990-tallet og tilbaketrekkingen av overflaten til den arktiske havisen mellom 1979–1988 og 2010–2019. Nedgangen var 40 % i september og 10 % i mars.
• Det er praktisk talt bevist at det øvre havet (0–700 m) har blitt varmet opp siden 1970-tallet. Det er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning er hovedårsaken.
• Det globale isbretiltaket siden 1950-tallet, med nesten alle verdens isbreer som har trukket seg tilbake samtidig, er uten sidestykke de siste 2000 årene.

Kommentar

Figuren viser at global temperatur vokser lineært fram til 2050. I 2050 har en nådd 0-utslipp samfunnet, og global temperatur stabiliserer seg på 1.5 grader. Problemet er fortsatt at en mangler et vitenskapelig grunnlag for at der er en lineær sammenheng mellom CO₂ og global temperatur. Begreper som Det er ubeskrivelig, nesten sikkert, mest sannsynlig, praktisk talt bevist, er uttrykk uten vitenskapelig referanse. Å bruke dette som grunnlag for store økonomiske og politisk beslutninger, er forbundet med stor risiko.

2024. RETNINGEN VIDERE ER UKLAR

Etter 36 år med FNs klimapanel

• FNs Klimapanel: Drivhushypotesen fortsatt ikke vitenskapelig bekreftet.
• Parisavtalen: COP28 hadde kima toppmøte i Dubai. I slutterklæringen manglet teksten om utfasing av fossile brennstoff. De forente arabiske emirater, Saudi- Arabia, Russland og Iran ønsket ikke å redusere sin olje økonomiske forsyning. Heller ikke USA og Norge har planer om å fase ut oljeproduksjonen. Verden står fortatt ikke samlet om å nå målene om 0-utslipp i 2050 etter Paris-avtalen.
• NRK: Fortsetter sin fortelling om menneskeskapt klima.
• Akademia: En rektor er gått av, og forsvarer samtidig arbeidet med å nå 0-utslipp samfunnet i 2050. Betydningen av fri forskning, settes på dagsorden.
• Klimaloven: Klimautvalget 2050 har levert sin innstilling (NOU 2023:25). Klimapolitikken skal nå omfatte alt. Norge skal redusere utslippene med minst 85–90 prosent på 30 år. CO₂ skal spores og skattlegges over alt. Klima som var en del av naturvitenskapen, er det blitt en del av statens forvaltning.
• Naturen: Naturen ser ut til å ha sine egne planer. I naturen er det slik, at etter en varm klimaperiode, kommer det uvegerlig en ny kald klimaperiode. Reelle målinger viser nå at den globale oppvarming stanset omkring år 2016. Signaturen til klima dataserier viser at den globale oppvarming er i ferd med å snu, i retning av en ny dyp kald klima-periode. En kald klimaperiode som kan vare framover til år 2100. CO₂ løses ut fra havet til atmosfæren i varme klimaperioder og returneres til havet i kalde klimaperioder.