CO2 er livets gass. Den danner grunnlaget for fotosyntesen, som skaper vekst i alt planteliv på land og i vann. Restproduktet av fotosyntesen er oksygen, som danner grunnlaget for alt dyreliv. CO2 vekst i atmosfæren, skaper vekst i globale økosystemer. Det er altså CO2 som skaper den grønne bølge på vår moder jord.
Atmosfæren er transportsystemet, for denne usynlige gass, som flyter mellom globale økosystemer. CO2 er ingen tung last. Atmosfæren inneholder bare ca. 0.04% CO2. Økosystemene puster livets gass etter vekslende temperaturer. Dag og natt, sommer og vinter, mellom varmen ved ekvator og kulden i polarområder, etter kalde og varme havstrømmer og vekslende oppvarming av havet fra solen. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har altså ingen normal tilstand. Den kan heller ikke kontrolleres til en normal tilstand. Livets gass kan akkumulerer i skoger i mer enn 100 år. I havet, over mer enn 1000 år. Isotoper fra atomkjerneprøver, viser at tilført CO2 til atmosfæren, har en halveringstid på ca. 5 år. Det viser at tilført CO2 fra havet og fossilt brensel, går raskt inn i det globale kretsløp.
Kløp og salg av livets gass
Denne livets gass er blitt en verdifull vare som kan kjøpes og selges, i en geopolitisk klimapolitikk. Det framgår av statsbudsjettet for 2024 at inntektene fra klimapolitikken er 30,7 milliard kroner. Utgiftene til klimatiltak er 16.1 milliard kroner. Statens overskudd på klimatiltak er altså 14.6 milliard kroner. De største inntektene til staten kommer fra CO2-avgifter og fra salg av klimakvoter. Framskrivninger viser at statens inntekter vil øke med 54 % til 47,4 milliarder kroner i 2030. Økningen vil i hovedsak være drevet av økte priser for utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor. CO2-avgifter på materialer, petroleum, gebyrer osv. Inntekten bruker staten til å drive sin egen industripolitikk. Politikere forteller at vi skal leve av å utvikle grønn industri. Staten belønner de som følger det geopolitiske prosjekt. Alle næringer som produserer denne livets gass til atmosfæren, skal straffes med høyere skatt. (Kilde. MENON ECONOMICS, 2024).
Livets gass skal lagres i 1000 år
Månelandingsprosjektet fra Stoltenberg, har fått en ny start, som Langskip-prosjektet. Staten skal bruke skatteinntekter til å lagre livets gass 3 km under havbunnen. Der skal den bevares i 1000 år. Lagringskapasiteten er beregnet til 2.5 mill. tonn CO2, når den er fullt utbygget. Med denne kapasitet, skal en under Nordsjøen kunne lagre ca. 1 times CO2 utslipp, av det totale utslipp i løpet av et år. Dette blir framstilt som en god begynnelse (Kilde. Podkast Energi og Klima, 2024). Problemet er at atmosfæren ser ingen forskjell på C02 fra havet og CO2 fra fossilt brennstoff.
Lovfeste naturlover
Statens klimapolitikk er forankret i Klimaloven. Klimaloven er forankret i Parisavtalen og setter Norges klimamål. Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Klimaloven ble vedtatt med støtte fra universitetene og næringslivets organisasjoner. Det problematiske her, er at klima er et naturvitenskaplig tema, der temperaturen styres av solsystemet og planetens egne naturlover. Her har Stortinget vedtatt å endre klodens klima med å redusere utslipp av CO2, uten å henvise til en eneste naturlov. Stortinget har altså vedtatt en naturlov.
Påført skade fra livete gass
I-landene aksepterte hypotesen om CO2-drevet global oppvarming. Det førte til at u-landene forlangte erstatning for påført skade. Under forhandlingene i Paris, foreslo utenriksminister Hillary Clinton, over bordet, at $100 milliard per år til u-land vil være et passende beløp. Dette skulle finansiere utvikling av ny grønn industri til u-land. Kina og India satte seg opp på listen over u-land. De mente at også de var påført klima-skade fra i-land. På COP29-målet i Baku i 2024, har u-landene beregnet skade-kompensasjon på $1 trillion, eller ca. 11.068.490.000.000.000. 000 kroner.
Den grønne bølgen kom fra USA, på et tidspunkt USA var en netto importør av olje. Nå er Kina blitt verdens ledende teknologiske stormakt i produksjon av grønn industri. Samtidig er det nå land innenfor BRICS- og OPEC-samarbeidet som har store energiressurser og som har stor økonomisk vekst. USA har nå fått ny president, og Trump blir den nye sheriffen, i spillet om livets gass.
Europa i eksistensiell krise
EU har stått i fremst i den grønne bølge. Resultatet ble kanskje ikke slik de hadde forventet. I Draghi–rapporten, om tilstanden til EU, framgår det at industrien er redusert 10-15 % siden 2021, el-prisene er 2-3 ganger høyere enn i USA og gassprisen er 4-5 ganger høyere. Det konkluderes med at EU er i en eksistensiell krise, for første gang siden den kalde krigen. Til tross for et åpenbart behov for en mer pragmatisk energipolitikk, er det ennå ikke tegn på at EU vil snu. Det samme spørsmål kan en stille til norske politikere.
FNs klimapanel på usikker grunn
Klimapanelet har studert muligheten for menneskeskapt global oppvarming siden 1988. I rapporten fra 2022, står der i sammendraget: «Det er nesten sikkert at menneskeskapte CO2-utslipp er hovedårsaken til den nåværende globale forsuringen av det åpne hav ved overflaten. Menneskelig påvirkning er mest sannsynlig hovedårsaken til den globale tilbaketrekningen av isbreer siden 1990–tallet og tilbaketrekkingen av overflaten til den arktiske havisen mellom 1979–1988 og 2010–2019.» Sannheten er altså at FNs klimapanel ennå ikke funnet bevis for CO2-drevet global oppvarming. De har heller ikke bevis for at 0-utslippsamfunnet i 2050 skal stanse global oppvarming. Forklaringen kan være at naturlige klimaendringer, er utenfor klimapanelets mandat.
Naturens egne planer
Faktabaserte målinger, over 20 år, har avslørt at naturen har sine egne planer. Stråling av varme fra solen har økt fra 1800-tallet og framover til ca. år 2000. En nedadgående trend tyder på at solens stråling beveger seg i retning av et nytt dypt minimum. Vi må altså være forberedt på at der kan komme en ny kald klima-periode, tilsvarende den vi hadde på 1800-tallet. Et kaldere klima vil ramme økosystemer, global matproduksjon og global energiproduksjon.