I 2004 oppdaget jeg at Grønland har hatt en temperatursyklus 180 år over 1500 år. En forlengelse av perioden viste at vi kan forvente en ny kald klimaperiode, med et minimum i 2070-årene. Dette var starten på et omfattende arbeide, for å finne periodens første årsak.
Resultatet ble publisert i årene 2017 og 2022. Den første årsak var de store planetene. Der var en kjede hendelser, fra planetenes perioder, til stråling fra solen og oppvarming av havet. Periodene fra solen skapte Den lille istiden fram til 1800-tallet, den global oppvarming på 1900-tallet og en forventet redusert solaktivitet på 2000-tallet. Den lille istiden er ikke avsluttet.
Perioden med redusert stråling fra solen
På 1890-tallet rapporterte astronomen E. W. Maunder at solaktiviteten ble sterkt redusert i årene 1645 til 1715. Der var en direkte sammenheng mellom minimum solaktivitet og den kaldeste klimaperioden registrert i Europa. På 1970-tallet begynte en å studere iskjerneprøver fra Grønland. De avslørte at stråling fra solen har store variasjoner over tusenvis av år.
Perioder med dyp minimumsstråling fra solen ble oppkalt etter solforskerne: Oort (1010-1070), Wolf (1270-1340), Spörer (1390-1550), Maunder (1640-1720) og Dalton (1790-1820). Dyp minimum stråling kan forklare Den lille istiden. Registrerte dype minima førte til diskusjoner om et mulig nytt Maunder type minimum, og en ny ekstrem kald klimaperiode.
Planeter og solens stråling
NASA startet satellittbasert overvåking av stråling fra solen i 1979. I 2014 var forskere fra NASA i stand til å publisere en kontinuerlig tidsserie for stråling over årene 1700-2013. En undersøkelse av tidsserien, avslørte periodene til planetene Jupiter (12 år), Saturn (29 år), Uranus (84 år) og Neptun (164 år) (JSUN). De samme periodene ble identifisert i solens rotasjon rundt barysentret i solsystemet. Det er altså en direkte sammenheng mellom de planetbanenes elliptiske baner, solens rotasjon rundt barysentret og total stråling fra solen [1].
Forklaringen er at planetenes elliptiske baner endrer hastigheten på solens rotasjon rundt solsystemets barysentre. Endringer i solens rotasjonshastighet påvirker solens indre dynamo og stråling fra solens overflate. Solen har minimal stråling når planetene har maksimal hastighet nærmest solen (perihelium). Strålingen har Deep minimum når UN-planetene (Uranus og Neptun) er nærmest Solen samtidig, Grand minimum når SUN-planetene (Saturn, Uranus og Neptun) er nærmest solen samtidig, og Fimbulvinter minimum når alle JSUN-planetene er nærmest solen. Planetenes baner kan representeres med en viser på en sirkel. Verdien er -1.0 nærmest solen og +1.0 lengst borte fra solen. Summen av JSUN-periodene er da en TSI-indeks, som representerer stråling fra solen [2]. Vi får da en ekstrem kald Fimbulvinter når summen av JSUN-periodene en TSI-index = -4.0.
Dypt minimum 520-570AD

Figur 1. Beregnet SUN-baneindeks (Saturn (blå), Uranus (grønn), Neptun (grå) og TSI-indeks (rød) (Saturn + Uranus + Neptun) for årene 500-600 e.Kr.
Figur 1 viser hvordan SUN-planetene påvirker solen for årene 500-600 e.Kr. TSI-indeks (rød) viser at stråling fra solen har et dypt minimum i årene 520-570. Et dypt minimum i årene 520-570 fører til en global nedkjøling frem til år 570. Det globale klimaet er direkte relatert til havoverflatetemperaturen [2].
Når TSI-indeks < 0, fører det til en estimert kald klimaperiode i årene 530-665. Svenske forskere har kartlagt at Nord-Europa hadde en dyp kald klimaperiode i årene 520-660. Denne kalde klimaperioden forårsaket en stor migrasjon i Nord-Europa. Halvparten av befolkningen i Norge og Sverige forsvant, og store områder ble til forlatte gårder. Denne sammenhengen mellom SUN-perioder, gjentar seg i perioder på 500 år.
Fimbulvinter
Fimbulvinter omtales i sagaen som en ekstremt kald klimaperiode med varighet på 3 år. En periode på tre år uten sommer. Denne myten har vært assosiert med en reell hendelse forårsaket av vulkanutbrudd som førte til en global svekkelse av stråling fra solen. Nyere forskning viser at den globale temperaturen falt med omtrent 1 grad i årene 535-536 e.Kr. I Honduras var det et stort vulkanutbrudd rundt år 540. Det merkelige er at dette året faller sammen med et astronomisk tall der JSUN-planetene har et TSI-indeks minimum. JSUN-planetene har et Fimbulvinter-minimum (TSI-indeks = -3,25) i år 534 e.Kr.
Minimum år 1675-1745 e.Kr.

Figur 2. Beregnet SUN posisjoner (Saturn (blå), Uranus (grønn), Neptun (grå) og TSI-indeks (rød) for årene 1675-1745 e.Kr.
Maunder minimumsperioden (1640-1720) regnes som den kaldeste klimaperioden på mer enn 4000 år. Figur 2 viser at SUN-planet TSI-indeksen er negativ i årene 1675-1745. JSUN-planetene skapte en perfekt Fimbulvinter TSI-indeks = -4,0 i år 1709. Året 1709 er kjent som “Dypfrysingen”, det kaldeste året som er registrert i Europa. I Frankrike falt temperaturen til -20 grader Celsius. Elver, kanalnettverk og havner frøs. Befolkningen i Frankrike falt med 600 000 fra år 1709 til 1710. Østersjøen var frosset i fire måneder, og det var mulig å ferdes med hest og slede over havet fra Danmark til Sverige. Isen i Arktis omringet Island og beveget seg sørover til Finnmark. I Norge og Sverige forsvant store deler av befolkningen.
Redusert solaktivitet fra 1675 til 1745 førte til global avkjøling frem til år 1745. Treghet i havoppvarming førte til en beregnet dyp kald klimaperiode i årene 1710-1760, med et Grand temperaturminimum i år 1745. Året 1745 sammenfaller med Jostedalsbreens maksimale utbredelse i Norge. Temperaturen på Grønland i 1745, var den laveste på mer enn 4000 år [2].
Dypt minimum 2025-2075AD
Dalton-perioden (1790-1820) er assosiert med slutten av den lille istiden. TSI-indeksen var fortsatt negativ i perioden 1850-1900. Denne negative tilstanden forklarer en kaldere klimaperiode i årene 1885-1930. Fra 1900 øker TSI-indeksen i positiv retning til et maksimum omkring år 2017. Dette sammenfaller med global oppvarming i årene for 1930-2017. TSI-indeksen nådde toppen i 1917 og beveger seg i negativ retning frem til år 2025. Samtidig kan en positiv TSI-indeks forklare at den globale temperaturen har vært tilnærmet konstant i perioden 2017-2024. Denne TSI-indeksen tyder på at sol-drevet global nedkjøling startet rundt år 2017.

Figur 3. Planetariske perioder for Saturn (blå), Uranus (grønn), Neptun (grå) og TSI-indeks (rød) for årene 2000-2100 e.Kr.
TSI-indeksen avslører en minimumsperiode for dyp stråling 2025-2072. Deep minimum er en 500-års hendelse, i sammenfall med (520-570) Deep minimum, Oort (1010-1070) og Spörer (1390-1550) Deep minimum. Treghet i kjøling fører til en beregnet dyp kald klimaperiode i årene 2050-2100, med en Grand-minimum-temperatur i år 2072 [2]. Fra 2072 en TSI-indeks > 0. Denne positive TSI-indeks vil starte den neste globale oppvarmingsperioden.
Vinteren er på vei
Globalt klima er preget av interferens mellom soldrevet akkumulering av varme i havene og månedrevet varmefordeling i havene [2]. Månedrevet signatur er forankret i jordens rotasjon og globale havstrømmer. Interferens mellom soldrevet og månedrevet oppvarming er lite forstått. Begge signaturene har maksimal havtemperatur ved år 2000. Dette betyr at soldrevet og månedrevet klima har sammenfallende retninger mot en ny kald klima-periode.
Referanser
- Yndestad, H., & Solheim, J. (2017). The influence of solar system oscillation on the variability of the total solar irradiance. New Astronomy, 51, 135–152. doi.org/10.1016/j.newast.2016.08.020.
https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2473902 - Yndestad H. 2022. Jovian Planets and Lunar Nodal Cycles in the Earth’s Climate Variability Frontiers in Astronomy and Space Sciences. May 10. 2022. https://doi.org/10.3389/fspas.2022.839794.
- The Climate Clock: https://www.climateclock.no
Sang: Sola System Tango
Produsert med artikkel sammendrag og Sono AI