Kaldere klima, uår i fiskeriene

Bestanden for Norsk Arktisk torsk har hatt en nedadgående trend over en periode på 10 år. Gyteferdig bestand, har vært nedadgående i 14 år. Totalkvoten ble nedjustert med 20 prosent i årene 2022, 2023 og 2024. Havforskningen lurer på hvorfor torskebestanden rekrutterer mindre i Barentshavet. Fiskerinæringen lurer på hva som foregår i forvaltningen av bestanden.

Spørsmålet er om dette er begynnelsen på en varslet periode, med nedkjøling av Barentshavet og uår i fiskerinæringen.

Figur 1. Beregnet utvikling av Norsk Arktisk torsk (1000 tonn) med gytebestand (blå), umoden rekruttering (gul) og total bestand (sort) for årene 1946 til 2023.

Utvikling av Norsk Arktisk torsk fra 1946

Figur 1 framstiller utviklingen av Norsk Arktisk torsk for årene 1946 til 2023. Bestanden ble gradvis redusert fra et maksimum i året 1946, til et minimum i året 1982. Fra 1982 kom en ny vekstperiode fremover til året 2013. Bestanden hadde samtidig midlertidige maksimum ved årene 1953, 1968, 1974, 1986, 1993, 2013. Gytebestanden hadde maksimum i årene 1993 og 2010, i en avstand på 17 år. Etter 2010 har gytebestanden hatt en nedadgående trend. Dersom det kommer en ny vekst i gytebestanden etter nye 17 år, kan vi forvente en ny god årsklasse ca. år 2027.

Ta vare på gode årsklasser med torsk

Norsk Arktisk torsk blir gytemoden etter ca. 6 år. Denne vekstperioden er ikke tilfeldig. Når bestanden er gytemoden etter 6 år, kan den produsere to gode årsklasser innenfor en varm klimaperiode på ca. 18 år. Det betyr at den gode 2010-årsklassen, normalt skulle rekruttere en ny god årsklasse i 2016. En god årsklasse som aldri kom. Det kan tyde på at en ikke tok vare på den gode 2010-årsklassen, som skulle gi ny vekst fra 2016. Dette kan forklare hvorfor gytebestanden fikk en lang nedadgående trend fra 2010. Neste år med forventet temperatur maksimum er 2024, som kan gi en ny god årsklasse fra ca. år 2027.

Hva som påvirket temperaturendringer i havet

Det har vært kjent i mer enn 100 år at der er en direkte sammenheng mellom havtemperatur og rekruttering av Norsk Arktisk torsk. Det store spørsmål er hva som forårsaker temperaturendringer i havet.

Vindteorien har røtter tilbake til den tyske matematikeren Karl Zöppritz (1838-1885). Han laget en modell på 1800-tallet, som viste at vinden kan forårsake vertikal omrøring mellom vart overflatevann og kald bunnvann i havet. Dette har vært en rådende oppfatning, helt opp til vår tid. Så kom klimamodellene. Modeller som beregnet at klimagasser kan føre til global oppvarming av atmosfæren og havets overflatetemperatur.

Figur 2. Identifiserte temperatur sykluser på 18.6 år (blå) og 4*18.6 = 74.44 år (gul) i Barentshavet. Index (rød) er summen av temperatur syklusene.

Egne undersøkelser faktabasert undersøkelser er basert på en studie av direkte måleserier. Resultatet har vært presentert på en rekke internasjonale konferanser siden 1996. Måleseriene avslører kilden til endringer i temperaturendringer.

Temperaturen til inn-flyt av varmt atlanterhavsvann til Norskehavet og Barentshavet har vært registrert av havforskningen i Aberdeen og Murmansk siden året 1900. Måleseriene representerer nå verdens lengste oseanografiske temperatur måleserier. De avslører at havtemperaturen i Norskehavet og Barentshavet har periodiske endringer på ca. 18 og 74 år. Dette er periodiske endringer som kan tilbakeføres til tidevann, havstrømmer, endringer i jordrotasjonen og månens elliptiske bane. Havtemperaturen styres av naturens egen rytme.

Figur 2 viser identifiserte temperatursykluser på 18.6 år (blå) og 4*18.6 = 74.44 år (gul) i Barentshavet for årene 1900 til 2050. Perioden på 74.44 år forårsaker oppvarmet hav og et varmt klima i årene (1922-1960), en kald periode (1960-1996), varm periode (1996-2036), og en forventet ny kald klimaperiode (2036-2074). Summen av periodene (rød) forårsaker et dypt temperatur minimum i årene 1903, 1978 og 2052.

Rekruttering følger forutsigbare temperatur sykluser

Det framgår av Figur 1 og Figur 2 at der er en direkte sammenheng mellom temperatur syklusene og rekruttering av Norsk Arktisk torsk. Rekrutteringen ble kraftig redusert i avkjølingsperioden fra 1950 til 1979. Der kom en ny vekst i rekruttering når vi fikk en ny periode med oppvarming av havet fra 1978 til 2006. En ny avkjølingsperiode er forventet i årene 2025 til 2052. Torskebestanden hadde best rekruttering (umoden 3-års klasse) omkring årene (1953, 1968, 1986, 1993, 2010). Temperatursyklusene hadde et maksimum ved årene [1950, 1968, 1988, 2006]. Midlere avvik er 2.25 år.

Etter de gode år, kommer uår i fiskeriene

Der er en direkte sammenheng mellom periodiske temperaturendringer og rekruttering av Norsk Arktisk torsk. Temperatursyklusen på 74 år hadde et maksimum ved året 2016. Det tyder på at vi står framfor en ny periode med avkjøling av Barentshavet framover mot et minimum rundt år 2050. Det tyder på at en kan forvente 20 år med fortsatt redusert vekst i Barentshavet [1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8].

Der er en direkte sammenheng mellom Norsk Arktisk Torsk og temperatur sykluser, med en astronomisk referanse. Det betyr at ideen om menneskeskapt global oppvarming, har vært forhastet. Oppdagelsen av forutsigbare periodiske endringer vil danne grunnlag for en mer forutsigbar forvalting av økosystemer og mer forutsigbare investeringer i fiskerinæringen.